Sign Pen
Historien om en kultpenn

Sign Pen var verdens første fiberpenn, og historien om den tar oss både forbi en amerikansk president og hele veien til Månen.

Hvorfor heter det en Sign Pen?

Den klassiske fiberpennen er en av våre mest ikoniske og kjente penner. Kanskje har du også lurt på, hvorfor den heter det den gjør?

Navnet “Sign Pen” har sin rot i den japanske pennetradisjonen, hvor skriveredskaper med penselspisser gjorde de japanske skrifttegnene spesielt karakteristiske. Det var spesielt viktig når man skulle skrive sitt navn.

I Japan kalles denne type penner også “navnepenner”.

Spissen på Sign Pen etterligner en klassisk pensel med sin lett fleksible fiberspiss. Når pennen trykkes mot papiret, blir streken bredere.

Variasjon i strekbredden gir håndskriften et mer levende og personlig uttrykk. Og hvem vil ikke gjerne lage en signatur med personlighet? Det ville en amerikansk president, men det kommer vi til.

La oss begynne med hvordan Sign Pen kom til verden.

Fra god idé til revolusjonerende nyhet

Historien om Sign Pen begynner hos Pentels grunnlegger, Yukio Horie.

Yukio var en fremsynt mann, og i midten av 50-tallet fikk han ideen om å lage et moderne skriveredskap, som skrev like vakkert som de tradisjonelle, japanske penselpennene, men var like enkel å ha med i lommen som en kulepenn.

Pentels grunnlegger, Yukio Horie

Åtte års produktutvikling

Det tok hele 8 år fra Yukio Horie fikk ideen til Sign Pen var klar til å komme ut til forbrukerne.

Forut for lanseringen i 1963 lå adskillige forsøk med spisstyper og blekkpatroner.

Blekket skulle strømme jevnt ut til spissen i en passende mengde for å sikre en ensartet skriveopplevelse. Spissen skulle verken være for myk eller for hard.

De tidligste versjonene av Sign Pen hadde en spiss av akrylfiber behandlet med kokosolje.

Pennens kropp har ikke endret utseende siden den gang, og det er nettopp det klassiske designet i hard, farget plast, som gjør det enkelt å gjenkjenne en Sign Pen på avstand.

Den japanske tegneserien forteller historien om Sign Pen. Klikk på bildet for å se tegneserien i full størrelse.

Fiasko i Japan – Suksess i Chicago

Pentels grunnlegger sto nå med det ferdige produktet. En revolusjonerende oppfinnelse, faktisk. Men til Yukios store fortvilelse ble ikke pennen den suksessen i Japan som den framsynte oppfinneren hadde håpet på.

Det var tid for å tenke i nye baner.

I 1963 deltok Pentel på Chicago International Trade Fair, en messe i USA som skulle fremme internasjonal handel.

Yukio og hans kollegaer hadde med seg flere kasser med den nye Sign Pen, som de hadde tenkt å selge på messen.

Salg fra standene på messen var imidlertid ikke tillatt av arrangørene, så for ikke å måtte frakte alle pennene tilbake til Japan, ga Yukio og hans ansatte pennene bort til de besøkende på messen.

Det skulle vise seg å være en god idé.

Presidentens foretrukne penn

Skjebnen ville at en av deltakerne på messen i USA, som fikk en Sign Pen med seg hjem, var ansatt som pressesekretær i Det Hvite Hus.

Ved en tilfeldighet sto denne mannen en dag ved siden av Lyndon B. Johnson i et øyeblikk da presidenten trengte en penn raskt – og ja, riktig gjettet! – ut av lommen kom en Sign Pen. Og den falt i presidentens smak.

Lyndon B. Johnson ble faktisk så begeistret for den lånte pennen at han bestilte 24 pakker – det er 288 penner! – og Sign Pen ble hans foretrukne, personlige penn.

Sign Pen dukket opp på flere bilder av presidenten, og det ble lagt merke til av pressen, som skrev om denne moderne, japanske tusjpennen som var med på de fleste bildene hvor presidenten skrev autografer.

Foto: Frank Wolfe, 1971

Oppmerksomheten gjorde Sign Pen til en kommersiell suksess i USA. Alle ville skrive med “presidentens penn”. Den store interessen i utlandet betydde at Sign Pen til slutt også ble populær i sitt fødeland, Japan.

Sign Pen på Månen

Sign Pen skilte seg fra andre penner ved å ha blekk i et kapillærsystem, som sikrer en konstant blekkforsyning til spissen – uansett hvilken vei den vender.

Kapillærsystemet fungerer selv i vektløs tilstand, i motsetning til kulepenner, som er avhengige av at blekket kan renne ned til spissen. (Derfor fungerer tradisjonelle kulepenner ikke til mer enn et par streker, hvis man forsøker å skrive med spissen oppover. Bare prøv selv.)

Da NASA i 1967 dro ut i rommet på Gemini-misjonene, valgte de Sign Pen som det offisielle skriveredskapet på grunn av dens unike skriveegenskaper.

På bildet ser man Sign Pen i skulderlommen på astronaut Richard F. Gordon Jr., som var pilot på Gemini 11-misjonen.

Fem år senere, i 1972, da Apollo 17 fløy til Månen og tilbake, var Sign Pen også med på turen.

Astronauten Gene Cernans personlige Sign Pen fra turen til Månen ble i 2017 solgt på en auksjon i USA. Under auksjonen bar pennen fortsatt et klistremerke med Cernans ID-nummer. Budet startet på $1000.

Gene Cernans personlige Sign Pen

Sign Pen brakte Pentel til Skandinavia

Den amerikanske oppmerksomheten på Sign Pen var indirekte årsaken til at Pentel kom til Skandinavia.

I 1964 leste en dansk pennefabrikant og -distributør en artikkel om moderne skriveredskaper, hvor Sign Pen ble beskrevet. Han tok kontakt med Pentel, fikk et møte i stand, og mot slutten av 1960-tallet ble en kontrakt om salg i Skandinavia en realitet.

Det er i dag etterkommeren av den samme importøren som distribuerer og selger Pentel i Skandinavia.

Utdrag fra artikkelen “Modern Living” i Time Magazine den 25. desember 1964
Kilde: www.time.com

Neste gang du holder din Sign Pen i hånden, så tenk på den utrolige reisen den har vært på. Fra en amerikansk presidents hånd til reiser i rommet – og nå har den landet hos deg.

Pentels logo har med tiden blitt modernisert, men bortsett fra det, ser Sign Pen ut som i 1963.

Sign Pen idag

Sign Pen-familien har vokst gjennom årene, og i dag finnes det flere varianter av den ikoniske pennen.

Et populært eksempel er Brush Sign Pen, som har en spesielt fleksibel spiss og fås i hele 30 farger. Den er særlig kjent blant Lettering-entusiaster og anbefales som den beste begynnerpennen når man kaster seg over kunsten å skrive med kalligrafiteknikker.